Det Norske Akademis Ordbok

varsler

varsler 
substantiv
BØYNINGen; varsleren, varslere
UTTALE[va`rslər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av varsle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person, dyr e.l. som varsler (om) noe
SITAT
  • smålommen var en varsler
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
     | av et værskifte e.l.
2 
zoologi
 trostestor fugl i varslerfamilien med lang hale, hvit underside og grå og svart overside og hode
 | vitenskapelig navn Lanius excubitor
3 
 person som sier fra (utad) om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass e.l.
; whistleblower
SITATER
  • «varsler» er det norske ordet for det man på engelsk kaller «Whistleblower»; en som sier fra når ingen andre tør. Varslerens utsatte posisjon på arbeidsplassen var nylig tema på et seminar i regi av Den Polytekniske Forening
     (idg.no (Computerworld) 20.11.2000)
  • CIA trodde varsleren Edward Snowden var om bord på flyet til den bolivianske presidenten
     (Lotta Elstad Et eget rom 45 2014)