blås
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; blåset, blås 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blåset
ubestemt form flertall
blås
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:s]
ETYMOLOGI
til blåse
BETYDNING OG BRUK
1
kortvarig luftstrøm
; pust
SITAT
-
[han] kjendte et blaas i nakken
2
stråle av fortettet vanndamp som en hval ånder ut
; blåst
SITAT
-
straks etter at han hadde overtatt utkikken, varsla han: Blås [av hval] forut(Arbeiderbladet 1968/298/20/5)