blåse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blåsen, blåser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blåsen
ubestemt form flertall
blåser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`sə]
ETYMOLOGI
til blåse (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
liten, ventilløs fløyte (til festbruk)
SITAT
-
hjemme ble sløyfene og flaggene tatt fram, og alt som fantes av fløyter og blåser(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 350 2009)