Det Norske Akademis Ordbok

"blander seg"

31 treff

  • skilletrakt

    substantiv trakt med hane på røret, brukt til å skille væsker som ikke blander seg ...
  • ikke-blandbar

    adjektiv som ikke lar seg blande motsatt blandbar ...
  • brekkmiddel

    substantiv legemiddel som fremkaller brekning, oppkast, noe som er motbydelig ...
  • saftis

    substantiv vannbasert is (på pinne eller i avlange poser) til forskjell fra fløteis ...
  • innmelding

    substantiv det å melde(s) inn, det at motparten (etter åpning) blander seg inn i meldingsforløp med egen melding ...
  • rabarbrasaft

    substantiv saft laget av rabarbra ...
  • feilhuske

    verb huske, minnes feil ...
  • sædblære

    substantiv poseformet kjertel som munner ut i en sædleder jf. blære ...
  • vrakvik

    substantiv vik som ligger slik til at avfall føres dit av havstrømmer, vind og bølger og samler seg i strandsonen ...
  • blandbar

    adjektiv som lar seg blande, motsatt ikke-blandbar, som lar seg blande jf. blandkrystall ...
  • rømningssikker

    adjektiv som er sikret mot rømning eller flukt ...
  • vannlag

    substantiv horisontalt parti i større vannmasse som skiller seg ut, særlig med tanke på temperatur og saltholdighet ...
  • gledeshvin

    substantiv hvin av glede ...
  • ildpil

    substantiv brennende pil jf. brannfakkel ...
  • kjøkkenskriver

    substantiv person som stadig er på kjøkkenet og blander seg i kjøkkenarbeidet (men som ikke hjelper til), person som liker å lage mat ...
  • sirkulatorisk

    adjektiv som gjelder blodomløpet og dets funksjon, som gjelder sirkulasjon, kretsbevegelse jf. sirkulær ...
  • utefra

    preposisjon, adverb ute fra, fra et sted utenfor ...
  • vaniljeis

    substantiv iskrem tilsatt vanilje(essens) ...
  • inngripe

    verb gripe inn (i noe), som aktivt griper inn, blander seg inn (for å påvirke, styre), som har sterk virkning, omfattende følger ...
  • posekikker

    substantiv tollbetjent ved (by)grense (som kikker i poser, vesker, sekker o.l.), person som stadig nysgjerrig snuser i, blander seg i andres saker ...
  • raseblanding

    substantiv det at folkegrupper blander seg ved at medlemmer av forskjellige grupper får barn sammen, reproduksjon med utgangspunkt i to individer av forskjellig raseavkom av individer av ...
  • prostata

    substantiv kastanjestor kjertel som omslutter urinrørets første del, rett under urinblæren hos menn og hanndyr, sykdom i prostata jf. prostatahyperplasi, prostatakreft, pros...
  • ukallet

    adjektiv ikke tilkalt, som (på grunn av manglende nødvendige egenskaper eller kunnskaper) ikke er kallet eller skikket (til en oppgave), ikke kallet til frelse jf. kalle ...
  • høy

    substantiv fôrplanter som er slått og tørket eller behandlet på annen måte for å brukes til dyrefôr, slått gress jf. brunhøy, surhø...
  • tilblanding

    substantiv det at et stoff, en væske blander seg med eller tilsettes et annet, iblandet, tilsatt komponent, væske eller mengde ...
  • intellektuell

    adjektiv som hører til tenkning, erkjennelse og resonnering, person som beskjeftiger seg med åndelig arbeid (særlig om forfatter, forsker) ...
  • utvise

    verb gi ordre til (noen) om å fjerne seg (fra skole, oppholdssted e.l.), (ved forordning, dom) gi (utlending) ordre om å reise (ut av landet) jf. bortvise, peke ut, anvise (til...
  • blid

    adjektiv lys, tiltalende, lys og varm, gunstig glad motsatt sint, gretten, sur ...
  • hauk

    substantiv fellesbetegnelse for flere fugler i haukefamilien, især brukt som annetledd i sammensetninger, jf. enghauk, hønsehauk, myrhauk, spurvehauk, politiker som fører en...
  • marked

    substantiv (tid- eller stedfast) stevne hvor bestemte varer (især landbruksprodukter) tilbys for salg, basarlignende tilstelning, ofte med fornøyelsesanlegg (fellesbetegnelse for) t...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...

Viser treff 1 til 31 av 31 totalt