Det Norske Akademis Ordbok

blamasje

blamasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blamasjen, blamasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blamasjen
ubestemt form flertall
blamasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blama:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Blamage, avledet av blamieren, fra fransk blâmer; se blamere; dannet etter mønster av andre franske lånord i tysk på -age; jf. apanasje, bagasje, bandasje o.l.; jf. blame
BETYDNING OG BRUK
litterært
 handling, uttalelse, opptreden e.l. som gjør at man blamerer seg
EKSEMPEL
  • en slem blamasje
SITATER
  • det var … blamage nok, mente han, at denne lille spirrevip af en amatør endnu ikke var blit kastet
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • for å rette på blamasjen [hadde han] med et håndkyss forært henne sin bok med en galant dedikasjon
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 17 1951)
  • en fortsatt kontakt med ham og familien hans var umulig etter blamasjen i hageselskapet
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • fortæres innvendig ved tanken på sine verste blamasjer
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 120 1999)
  • ingen kunne som Sillén gi en positiv godviljens vri på selv de verste blamasjer
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)