Det Norske Akademis Ordbok

bandasje

bandasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bandasjen, bandasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandasjen
ubestemt form flertall
bandasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[banda:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bandage, avledet av bande 'bind; bånd (også arkitektur, radio); strimmel, remse'; jf. bande, bandeau; beslektet med bånd
BETYDNING OG BRUK
medisin
 forbinding til å legge på sår eller blødning
; forbinding som stiver av, støtter en kroppsdel
SITATER
  • vi lagde en bandage over den syge arm
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 152 1903)
  • varmereflekterende bandasjer til slitne galopphester
     (Dagens Næringsliv 26.05.1992/32)
  • hardhausen var på plass igjen på banen søndag med en kledelig bandasje rundt hodet for å beskytte stingene
     (Helgeland Arbeiderblad 11.11.2013/13)
  • såret på magen [var] innafor hvite bandasjer
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 90)
elektro
 mansjett av ikke-magnetisk materiale som holder på plass viklingene i elektriske maskiner