beskjenke
verb
MODERAT BOKMÅLbeskjenking 
verbalsubstantiv
beskjenking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe´ŋkə]
ETYMOLOGI
fra tysk beschenken, grunnbetydning 'gi en gave'; av be- og schenken 'skjenke,
gi (bort), forære', jf. skjenke; i denne betydningen fra middelnedertysk beschenken 'gjøre beruset'; se også beskjenket
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden eller dialektalt
SITAT
-
ris skulde I ha, som ikke skjønner paa hvad Vorherre har beskjænket Jer med!