Det Norske Akademis Ordbok

marg

Likt stavede oppslagsord
marg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; margen, marger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
margen
ubestemt form flertall
marger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form marv (med norsk -g), jf. også formen marv, av gammeldansk margh, tilsvarer norrønt mergr, jf. dialektal form merg; i denne betydningen med delvis tilknytning til ryggmarg
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi
 mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden
2 
kjerne
2.1 
botanikk
 ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot
2.2 
anatomi
 indre del av et organ, når den er tydelig forskjellig fra den ytre (som ofte kalles bark)
3 
overført
 det innerste, følsomste hos et menneske
4 
overført
 vital, særlig kraftfull eller betydningsfull del av noe
4.1 
(indre) kraft og styrke
1 
anatomi
 mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden
 | jf. benmarg, ryggmarg
SITAT
  • Nils gav ham et leggbein kløvd på langs, og margen duvet fet og glatt i full lengde
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
UTTRYKK
den forlengede marg
anatomi
 nedre del av hjernen som går direkte over i ryggmargen
  • i det ene øieblikket [er vi] kolde og nøkterne, og i neste øieblikk et refleksindivid, en celleklump av nerver, en slimklatt som styres av redselen og den forlengede marv
     (Stein Ståle Åndemasken 136 1943)
2 
kjerne
 | jf. nøttemarg
2.1 
botanikk
 ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot
2.2 
anatomi
 indre del av et organ, når den er tydelig forskjellig fra den ytre (som ofte kalles bark)
 | jf. binyremarg, nyremarg
3 
overført
 det innerste, følsomste hos et menneske
SITATER
  • [jeg kjenner] det risle mig gjennem margen
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 27 1919)
  • jeg var smigret inntil margen
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 230 1936)
  • striden med Sverige lå som en dødvekt på kongens skuldre, den åt seg inn til margen av hans vesen
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • hun er så inn i margen sliten
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
UTTRYKK
gå, skjære gjennom marg og ben
1 
overført
 gi følelse av isnende, skarp smerte
  • hun frøs bitterlig, vinden gikk gjennom merg og bein
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 228 1956)
  • når nordenvinden da blåser over slettene, går den som et ispust gjennom marg og ben
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • leddgikten og de andre kroppslige plagene gikk gjennom marg og bein på han
     (Vårt Land 12.12.2020/30)
2 
overført, om synsinntrykk, erindring, sterk lyd
 virke sterkt, plagsomt irriterende
  • skriket gikk gjennom marg og ben på ham
  • mennesket tuktes … med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben
     (Job 33,19)
     | 2011: med en stadig kamp i knoklene
  • [det] skjærer … mig endnu gjennem marv og been naar jeg erindrer, hvilket frygteligt indtryk en sirisse [gjorde], der paa en af væggestokkene tæt ved min seng bestandig dreiede sig i en kreds
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 137 (1835) Jørgen Moe)
  • jf.
     
    lyden av knuste ben [i hunden som ble tatt av en tiger] skar mig gjennem marv og hjerte
     (Olaf Benneche Jægerens bok 1925 111)
  • til slutt blev [hulkingen til] et hysterisk skrik som skar mig gjennem marg og ben
     (Fredrikstad Dagblad 11.10.1926/1/3)
  • i halvannen time spilte [rockebandet] gjennom marg og ben på de fremmøtte
     (Ringerikes Blad 19.12.2005/23/4)
4 
overført
 vital, særlig kraftfull eller betydningsfull del av noe
SITATER
  • [sjømennene hører] ligesaavel til folkets kjerne og marg som gudbrandsdølen og thelebonden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 492)
  • han eiet ikke marg i benpiperne
     (Sigrid Undset Husfrue 201 1921)
4.1 
(indre) kraft og styrke
SITATER
  • ned med dem, som stjal vor marg!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 228)
  • jojo, der var nok marg og must i den nyankomne husbestyrerinden hans
     (Bernt Lie Mot Overmagt 203 1907)
  • har de ikke tatt marven av hvert ord som var stærkt i landet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 61)
  • lyrik er løvet, Ratio er marven i min digtnings træ
     (Olaf Bull Ild og skygger 80)
  • dialektalt
     
    den karen var det fart over og mærg og magt i
     (Peter Egge Inde i Fjordene 210 1920)
  • der er ikke den marv i ungdommen nutildags som i gamle dage
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 38 1926)
  • du er en selvstendig pike, sa faren, – det er marg i deg
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • barnet sugde margen ut av henne
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)