Det Norske Akademis Ordbok

marg

Likt stavede oppslagsord
marg 
substantiv
BØYNINGen; margen, marger
UTTALE[marg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av margin, via dansk form margen, idet -en ble oppfattet som bestemt form; fra latin marginis, genitiv av margo 'kant, rand'
BETYDNING OG BRUK
blank, vertikal kant på en skrevet eller trykt side
EKSEMPLER
  • linjere marg
  • bred, smal marg
  • skrive kommentarer i margen
  • sette marger
     | i tekstbehandling
SITATER
  • foreldet
     
    da læste hun, … tilføjet i margenen: [dikt]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 134)
  • hun hadde gjenkjent Sonjas håndskrift i margen
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • han [har] undertegnet politiforklaringen sin med en signatur i margen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • et lite: sic i margen
     (Georg Johannesen Litteraturens norske nullpunkt 100–101 2000)
  • utropstegnene han setter i margen på fagbladene sine
     (Pål Gerhard Olsen Nattmusikk 230 2005)
  • jeg setter meg ved arbeidsbordet og leser, understreker og noterer i margen
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
UTTRYKK
pluss i margen
positiv ytring
; anerkjennelse (av)
; velvilje (for)