Det Norske Akademis Ordbok

beatnik

beatnik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beatniken, beatniker eller beatniksInformasjon
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beatniken
ubestemt form flertall
beatniker eller beatniksInformasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´tnik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk beatnik, avledet av beat; se beat, med russisk og jiddisk suffiks -nik 'som hører til noe eller gjør noe', i amerikansk-engelsk brukt til å danne betegnelser for noen eller noe som opptrer på en spesiell måte; jf. sputnik
BETYDNING OG BRUK
især om amerikanske forhold, brukt mest omkring 1960
 person som er tilhenger av beatgenerasjonens samfunnskritiske ideer
 | jf. bohem, hippie, provo
SITATER
  • beatnik’ene har intet program, ingen plan. De er asosiale, non-politiske og saboterer samfunnet fordi de synes det ikke gir tilværelsen mål eller mening
     (Aftenposten 1959/436/3/1)
  • [demonstrasjonen var] preget av ungdommelige beatniks, teddyboys, kommunister og andre ytterliggående elementer
     (Aftenposten 1963/174/6/2)
  • urealistiske organisasjoner av beatniks, radikale og profesjonelle protestanter
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 102 1975)
  • på [skjerfet] var det brodert en svart B. Det betydde beatnik
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)