Det Norske Akademis Ordbok

hippie

hippie 
substantiv
BØYNINGen; hippien, hippier eller hippies
UTTALE[hi´p:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk hippie, avledet av hip (adjektiv) 'hipp, kul, med på notene'
BETYDNING OG BRUK
mest om forhold på 1960- og 70-tallet
 person som inngår i en motkulturell ungdomsbevegelse preget av bohemaktig, uborgerlig opptreden, klesdrakt og livsstil
; blomsterbarn
SITATER
  • hippies, jippies og dagdrivere skulle … være redningen for USA, som ifølge programmet var et sykt samfunn, befolket med redde, naive mennesker
     (Farmand 1968/31/1/1)
  • først beatniker, deretter hippier – og nå skippier
     (Dagbladet 1970/39/7/4)
  • [han var] kledd som en sånn hippie
     (Ebba Haslund Opprør i nr. 7 81 1977)
  • Lilleba: Hans sier du burde gjøre noe med håret ditt, Hanna. Du er for gammel til å leke hippie
     (Bjørg Vik To akter for fem kvinner 9 1974)
  • en stor søplehaug av hippier og suffere og tullebukker
     (Stein Mehren Den store frigjøringen 50 1973)