Det Norske Akademis Ordbok

provo

provo 
substantiv
BØYNINGen; provoen, provoer
UTTALE[pro:´vo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk provo, forkortet form av provocateur 'provokatør'; se provokatør
BETYDNING OG BRUK
om forhold i 1960-årene
 medlem av (opprinnelig nederlandsk) anarkistisk ungdomsbevegelse som gjør opprør mot det borgerlige samfunnet
 | jf. hippie
SITATER
  • de langhårete, provoene eller beatnicks
     (Aftenposten 1967/326/2/2)
  • etter hvert forsvant provoene og deres rolle ble overtatt av hippiene
     (Bergens Tidende 1971/65/7/1)
  • de opprinnelige provoene i Amsterdam
     (Johan Borgen Min arm, min tarm 145 1972)
  • provoene var preget av et sterkt radikalt engasjement
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 110 1972)