provo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; provoen, provoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
provoen
ubestemt form flertall
provoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:´vo]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om forhold i 1960-årene
medlem av (opprinnelig nederlandsk) anarkistisk ungdomsbevegelse
som gjør opprør mot det borgerlige samfunnet
| jf. hippie
SITATER
-
de langhårete, provoene eller beatnicks(Aftenposten 1967/326/2/2)
-
etter hvert forsvant provoene og deres rolle ble overtatt av hippiene(Bergens Tidende 1971/65/7/1)
-
de opprinnelige provoene i Amsterdam
-
provoene var preget av et sterkt radikalt engasjement