Det Norske Akademis Ordbok

batalje

batalje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bataljen, bataljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bataljen
ubestemt form flertall
bataljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bata´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bataille, fra italiensk battaglia 'fektning, kamp', av senlatin battualia, til latin batuere 'slå'; jf. engelsk battle 'strid, kamp, slag'; jf. badulje og brudulje
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 slagorden av pikenerer stilt opp i store, ofte kompakte firkanter med musketerer dels på fløyene, dels rundt omkretsen
 | jf. batalje
2 
litterært
 væpnet sammenstøt
; slag
; kamp
SITATER
  • røveren paa aaben sjø veed, at, vindes ei bataljen, venter ham paa stranden galjen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 490)
  • hans første batalje galdt Terjes bad
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • han hadde lyttet seg svett til vinterkrigen, studert dens plansjer og bataljer
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
3 
slagsmål
; spetakkel
SITATER
  • mod ænder og gjæs gik hver en bataille med stor succes
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 9)
  • der [var] endnu saa megen sne, at skolegutterne kunde faa istand en liden batalje
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 107 1882)
  • han ødela ryggen sin i en batalje med en psykotisk person
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
4 
sportslig kappestrid
; kamp
SITAT
  • om sjakk
     
    de lange bataljene på det rutete brettet
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)