kamp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kampen, kamper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kampen
ubestemt form flertall
kamper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamp]
ETYMOLOGI
jf. dansk kamp, svensk dialekt kamp; trolig
beslektet med dialektalt kump 'rund høyde; haug' (samme ord som kump) og norrønt -kumbr '-kubbe' (i sammensetningen trékumbr 'trekubbe')
BETYDNING OG BRUK
2
mest dialektalt
frittstående (rundt) fjell
; fjellknatt
; knaus
SITATER
-
om en stund svarede det i en kamp langt nord paa
-
videre, videre, ensomme vandrer, over heier, nuter og kamper