Det Norske Akademis Ordbok

badulje

badulje 
substantiv
BØYNINGen; baduljen, baduljer
UTTALE[badu´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bredouille, omdannet etter bataille; se batalje; jf. brudulje
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bråk
; larm
; oppstyr
SITAT
  • saa gik han til klubbens direktion og gjorde en stor badulje, fordi han ikke blev buden
     (Thomas Krag Ada Wilde 273 1896)