Det Norske Akademis Ordbok

ansats

ansats 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ansatsen, ansatser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ansatsen
ubestemt form flertall
ansatser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nsats]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Ansatz, opprinnelig verbalsubstantiv til ansetzen; se ansette, eller nyere verbalsubstantiv til sette an
BETYDNING OG BRUK
1 
kant eller rand på metallgjenstand
 | jf. fals
2 
musikk, språkvitenskap
 måte som tone eller språklyd settes an på
 | jf. embouchure, intonasjon
EKSEMPEL
  • uren ansats
SITAT
3 
begynnelse
; tilløp
 | jf. anlegg
EKSEMPEL
  • ansats til mage
SITATER
  • hvis han nogensinde har havt ansats til den slags abnormiteter, som De kalder personlighed
     (Henrik Ibsen Vildanden 206 1884)
  • paa kindet hadde hun en ansats til vorte
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 20 1917)
  • ansatser til sosialisme iblant arbeiderne ved bruket
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 47 1964)
  • en ansats til selvinnsikt
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)