embouchure
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; embouchuren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
embouchuren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amboʃy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk embouchure 'munnstykke', avledet av emboucher 'sette (et blåseinstrument) for
munnen'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
måte å stille (holde) munn og lepper på når man spiller
på blåseinstrument, især messinginstrument og fløyte
| jf. ansats
2
musikk, med tanke på teknikken, ferdigheten,
muskelbruken
korrekt munn- og leppestilling
| jf. ambis
EKSEMPEL
-
øver man ikke regelmessig, mister man embouchuren
SITATER
-
[jeg] blæste sager af Hoffmeister og Devienne ret flink men med slet embouchure, hvorfor jeg ogsaa … strax lagde fløiten for stedse hen(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 61)
-
de unge hornblåsere hadde god ammasjør(Valdres 16.06.1943/1)
-
hva gjør jeg? Hvor er embouchuren? Som uttales ammasjør, og er selve evnen til å holde leppene på munnstykket og få låt i hornet(Aftenposten Aften 04.08.1989/2)
-
overført[Kristianias] venstrepresseorganer … havde [før studentmøtet] ladet enkelte svage basunstød lyde til fordel for Hans Jæger, men det ser ud til, at de efter mødet har mistet embouchuren(Fædrelandsvennen 18.10.1886/2/3)