Det Norske Akademis Ordbok

"vilt dyr"

14 treff

  • lokkedyr

    substantiv (kunstig eller utstoppet) vilt dyr brukt til å lokke andre dyr av samme slag til seg ...
  • bestie

    substantiv beist ...
  • gjelt

    substantiv person som er vanvittig av skrekk ...
  • radiomerking

    substantiv det å feste radiosender til et vilt dyr for å følge det i dets naturlige miljø ...
  • radiomerke

    verb feste radiosender på vilt dyr for å følge det i dets naturlige miljø ...
  • seminol

    substantiv medlem av en urbefolkningsgruppe som tradisjonelt holder til i det sørøstlige USA ...
  • bestiarium

    substantiv allegorisk billedbok med beskrivelser av og fabler om både virkelige og mytologiske dyr ...
  • bestialsk

    adjektiv dyrisk, voldsomt ...
  • læger

    substantiv sengeplass, hvileplass, sovested for (vilt) dyr jf. barlæger, (beskjedent) overnattingssted på fjellet for folk og fe, jf. felæger, markedsplass ...
  • vilt

    substantiv ville dyr som er gjenstand for jakt eller fangst eller som er blitt felt, skutt, fanget, kjøtt av vilt jf. jaktvilt, fuglevilt, storvilt, småvilt, rovvilt, enkelt vilt dy...
  • bestialitet

    substantiv bestialsk, dvs. umenneskelig, grusom adferd, bestialsk handling eller hendelse ...
  • temme

    verb gjøre tam, gjøre vilt dyr vant med mennesker og få kontroll over det, lære (dyr) opp til lydighet holde i tømme, i age ...
  • tam

    adjektiv som holdes, lever som husdyr (ofte dressert etter tidligere å ha vært vill), til forskjell fra vill, som tør nærme seg folk og for kortere eller lengre tid s...
  • beist

    substantiv dyr som er stort for sin art, jf. svinebeist, stykke kveg ...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt