Det Norske Akademis Ordbok

gjelt

gjelt 
substantiv
BØYNINGen; gjelten, gjelter
UTTALE[jelt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gelt 'gal mann', fra irsk geilt 'person som er blitt vanvittig av skrekk (og lever som vilt dyr i skogen)'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om forhold i norrøn tid
 person som er vanvittig av skrekk
SITAT
  • de menn som blir kalt gjelt
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 38 1947)