gjelt
substantiv
BØYNINGen; gjelten, gjelter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjelten
ubestemt form flertall
gjelter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jelt]
ETYMOLOGI
av norrønt gelt 'gal mann', fra irsk geilt 'person som er blitt vanvittig
av skrekk (og lever som vilt dyr i skogen)'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om forhold i norrøn tid
person som er vanvittig av skrekk
SITAT
-
de menn som blir kalt gjelt