Det Norske Akademis Ordbok

bestialitet

bestialitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bestialiteten, bestialiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestialiteten
ubestemt form flertall
bestialiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bestialite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin bestia 'dyr, vilt dyr, udyr' (jf. beist og bestie) med suffikset -itet; jf. tysk Bestialität, fransk bestialité, avledet av bestial; jf. også middelalderlatin bestialitas
BETYDNING OG BRUK
1 
bestialsk, dvs. umenneskelig, grusom adferd
SITATER
  • spøkefullt
     
    der var kun hertugen af Wellington, som havde den bestialitet, … at lægge sig [i sengen som Napoleon døde i]
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 56)
  • [maleriet er en] gigantknute av kampraseri og bestialitet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 249 1949)
  • jf. tittelen på romantrilogien
     
    Bestialitetens historie
     (Jens Bjørneboe 1966–73)
  • en landsdel hvor tysk-norsk bestialitet virkelig hadde fått utfolde seg
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 170 1991)
  • århundrets Janusansikt av ekstremisme, den ene delen preget av bestialitet, den andre av edle humanitære bestrebelser
     (Nordlys 16.03.2011/del 2/41)
  • [Jens Bjørneboe] har tatt for seg bestialiteten som vitenskapelig tema, men bak dette kan man skimte et like reelt, metafysisk problem, «Det ondes»
     (Tore Rem Født til frihet 209 2010)
2 
bestialsk handling eller hendelse
; grusom voldshandling
SITAT
  • de bestialiteter som hjemsøkte menneskenes verden
     (Karsten Alnæs Felttoget 122 1976)