Det Norske Akademis Ordbok

bestialitet

bestialitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bestialiteten, bestialiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestialiteten
ubestemt form flertall
bestialiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bestialite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin bestia 'dyr, vilt dyr, udyr' (jf. beist og bestie) med suffikset -itet; jf. tysk Bestialität, fransk bestialité, avledet av bestial; jf. også middelalderlatin bestialitas
BETYDNING OG BRUK
bestialsk adferd
SITATER
  • spøkefullt
     
    der var kun hertugen af Wellington, som havde den bestialitet, … at lægge sig [i sengen som Napoleon døde i]
  • [maleriet er en] gigantknute av kampraseri og bestialitet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 249 1949)
  • jf. tittelen på romantrilogien
     
    Bestialitetens historie
     (Jens Bjørneboe 1966–73)
  • en landsdel hvor tysk-norsk bestialitet virkelig hadde fått utfolde seg
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 170 1991)
  • århundrets Janusansikt av ekstremisme, den ene delen preget av bestialitet, den andre av edle humanitære bestrebelser
     (Nordlys 16.03.2011/del 2/41)
  • [Jens Bjørneboe] har tatt for seg bestialiteten som vitenskapelig tema, men bak dette kan man skimte et like reelt, metafysisk problem, «Det ondes»
     (Tore Rem Født til frihet 209 2010)
bestialsk handling eller hendelse
; grufull voldshandling
SITAT
  • de bestialiteter som hjemsøkte menneskenes verden
     (Karsten Alnæs Felttoget 122 1976)