Det Norske Akademis Ordbok

Flandern

16 treff

  • flandrer

    substantiv person fra Flandern ...
  • flandersk

    adjektiv som gjelder eller stammer fra Flandern, flamsk ...
  • fleming

    substantiv person fra Flandern ...
  • begard

    substantiv medlem av et klosterlignende samfunn for menn som ble dannet i Flandern på 1200-tallet utenfor det etablerte munkevesenet (etter mønster av beginene) ...
  • guttekor

    substantiv sangkor av gutter ...
  • flamsk

    adjektiv som gjelder Flandern og flamlendere ...
  • kermesse

    substantiv årlig religiøs feiring, ofte med innslag av folkelige skikker ...
  • flamsk

    substantiv gruppe av nederlandske dialekter talt i Belgia (Flandern) (også brukt mindre presist om (standardspråket) nederlandsk i Belgia) ...
  • begin

    substantiv medlem av en middelaldersk sammenslutning av kvinner som levde sammen i klosterlignende samfunn, men uten å binde seg med klosterløfte, oppstått i Flandern på...
  • franskvennlig

    adjektiv sympatisk stemt overfor Frankrike og alt fransk ...
  • batist

    substantiv lett, fintrådet tøy, opprinnelig fremstilt av lin ...
  • flamlender

    substantiv flamsk person, innbygger av det tidligere grevskapet Flandern ...
  • sangkunst

    substantiv sang som kunst, (demonstrasjon av) teknisk sangferdighet ...
  • lollard

    substantiv tilhenger av den engelske religiøse reformatoren John Wycliffe (ca. 1328–84) ...
  • venneløs

    adjektiv som ikke har noen venner ...
  • valdenser

    substantiv tilhenger av en religiøs reformsekt stiftet i 1176 i Lyon (i dagens Frankrike) ...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt