fleming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flemingen, fleminger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flemingen
ubestemt form flertall
fleminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fle`m:iŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
person fra Flandern
; flamlender
SITAT
-
flemingen kysset hennes hånd