flandrer
substantiv
BØYNINGen; flandreren, flandrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flandreren
ubestemt form flertall
flandrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla´ndrər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Flandern med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK