lollard
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lollarden, lollarder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lollarden
ubestemt form flertall
lollarder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låla´rd]
ETYMOLOGI
via engelsk lollard, av middelengelsk lollarde, fra middelnederlandsk lollaerd, grunnbetydning 'person som mumler', avledet av lollen 'mumle'
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, mest i flertall
tilhenger av den engelske religiøse reformatoren John
Wycliffe (ca. 1328–84)
SITATER
-
kjettermenighetene [bærer] forskjellige navn: Valdenser i Lyon i det 12. århundre, patarener i Italia, begharder i Flandern og Brabant i det 13., lollardene i England i det 14., taboritene i Böhmen i det 15.
-
[reformasjonen hadde] sine små tilløp i lollardene og husitene(Dagen 1971/3/3/5)| jf. husitt