Det Norske Akademis Ordbok

begard

begard 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; begarden, begarder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begarden
ubestemt form flertall
begarder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bega´r-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet med maskulint suffiks -ard, -hard av fransk béguine eller tilnavnet Bègue; se begin
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, om katolske forhold
 medlem av et klosterlignende samfunn for menn som ble dannet i Flandern på 1200-tallet utenfor det etablerte munkevesenet (etter mønster av beginene)
SITAT
  • kjettermenighetene [bærer] forskjellige navn: Valdenser i Lyon i det 12. århundre, patarener i Italia, begharder i Flandern og Brabant i det 13., lollardene i England i det 14., taboritene i Böhmen i det 15.
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 57 1958)
     | jf. valdenser, lollard