Det Norske Akademis Ordbok

"øverst oppe"

13 treff

  • tårnspir

    substantiv spir på tårn ...
  • tåkehav

    substantiv stor, dyp masse av tåke (ofte sett ovenfra som en jevn flate) ...
  • villastrøk

    substantiv strøk, område (ofte i utkanten av eller nær by) med villabebyggelse ...
  • olympiaild

    substantiv ild som tennes i den greske byen Olympia og fraktes ved en fakkelstafett til den når vertsbyen ved åpningsseremonien til et OL og som brenner mens lekene pågår...
  • stolrygg

    substantiv rygg, ryggstø på stol ...
  • brink

    substantiv bratt bakke (i terreng) ...
  • gestalt

    substantiv ytre form, skikkelse, helhet som er mer enn summen av de enkelte delene, og hvor helhetens egenskaper ikke kan reduseres til egenskaper ved de enkelte delene jf. gestaltpsykologi ...
  • streif

    substantiv lett berøring, strime (av lys)kort blikk, anelse jf. lysstreif, solstreif ...
  • øverste

    adjektiv som befinner seg lengst, høyest oppe (i forhold til noe annet), som er, befinner seg lengst oppe eller fremme (i forhold til noe annet), som befinner seg høyest oppe p&a...
  • kalott

    substantiv nettaktig lue (for mann eller kvinne) som baretten er festet til, hodeplagg for menn, i form av en tettsittende pull uten skygge, øverste del av hodet, øverste del av...
  • demre

    verb være svakt opplyst, være til stede (i bevisstheten) i uklar form, uten (ennå) å ha tatt klar form eller nådd til full utvikling lyse, skinne svakt, vise ...
  • bot

    substantiv middel, forholdsregel som skal rette på noe, avhjelpe mangler e.l., ytelse (især i penger) for å sone, gjøre god igjen en begått urett, forseelse eller...
  • tulle

    verb dreie, tvinne (rundt, i eller om hverandre), dreie seg, rulle seg (rundt) rulle, gå over ende røre, blande (opp i, sammen, ved roterende bevegelse, f.eks. i en gryte), v...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt