Det Norske Akademis Ordbok

streif

streif 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; streifet, streif
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
streifet
ubestemt form flertall
streif
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stræif]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til streife
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 lett berøring
EKSEMPEL
  • et streif av vinden
SITAT
  • kysset ditt blir bare et streif på kinnet hennes
     (Olav Angell Oslo i skumring 289 1991)
2 
strime (av lys)
 | jf. lysstreif, solstreif
SITATER
  • paa de høieste pynter hang enkelte streif af [sol]glandsen igjen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 86 1858)
  • et første streif av sol gyldet øverst oppe i aasen
     (Sigrid Undset Vaaren 21 1914)
  • som et streif av måneskinn
     (Ole Paus Pauspoeten 327 2020)
     | i visen «Bare stol på meg»
2.1 
kort blikk
; glimt
; gløtt
EKSEMPEL
  • se et streif av noen på gaten
SITAT
  • hun stod nok og betraktet seg selv i speilet. Ikke bare i et kort streif, men lenge
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt 228 2004)
2.2 
anelse
; snev
SITATER
  • det tette, brune håret hadde ikke et eneste grått streif
     (Bernhard Borge Skjult mønster 9 1950)
  • vårskyene … hadde fått et streif av fiolett
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 175 1996)
  • alt midt i august kunne han nå og da kjenne det første streif av høst i lufta
     (Dag Solstad T. Singer 85 1999)
  • Cato liker når det hos en ungdom finnes et lite streif av gammelmodighet, og også når det hos en olding finnes en gnist av ungdom
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 32 2011)
  • jeg synes jeg hører et streif av ironi i tonefallet hennes
     (Peter Serck Anna Maria Harm 9 2012)