Det Norske Akademis Ordbok

gestalt

gestalt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gestalten, gestalter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gestalten
ubestemt form flertall
gestalter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gesta´lt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gestalt 'figur, skikkelse, utseende, form', substantivert form av middelhøytysk gestalt, perfektum partisipp av stellen 'plassere'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 ytre form
; omriss
SITATER
  • og flux, med truende gestalt, opvoxer sky paa sky derbag
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 35)
  • kunst, hun har læst om i gamle, gulnete bøker, fra de daarlige træsnits tidsalder, faar gestalt for hende
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 207 1926)
2 
foreldet eller arkaiserende
 skikkelse
; person
; vesen
SITATER
  • høihedspræget i gestalt og gang
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 164)
  • disse raa gestalter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 172)
  • hvo kan vel beskrive den herlige gestalt?
     (Andreas Munch Sorg og trøst 128 1856)
  • apostoliske gestalter af provster og præster – lysets og fredens mænd
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 52 1882)
  • midt i aapningen stod en svær gestalt, en tre alens kar
     (Bernt Lie Mot Overmagt 15 1907)
  • en tredie mandlig gestalt
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 31 1858)
  • øverst oppe dæmret bak et alter en gestalt
     (Olaf Bull Nye digte 94 1913)
  • en blodig gestalt i sundreven skjorte og fillete bukser blir sendt ravende innover gulvet
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • raslende skikkelser, luskende gestalter
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
3 
filosofi, psykologi
 helhet som er mer enn summen av de enkelte delene, og hvor helhetens egenskaper ikke kan reduseres til egenskaper ved de enkelte delene
SITAT
  • den beste spilleren er han som glemmer seg selv og er bevisst om helheten, om fotballbanen som gestalt, som ren handling i lagspill
     (Klassekampen 14.03.2008)