Det Norske Akademis Ordbok

"å krangle"

15 treff

  • kranglelysten

    adjektiv lysten på å krangle jf. kranglevoren ...
  • kretsmester

    substantiv person eller lag som har vunnet et kretsmesterskap ...
  • ukarakteristisk

    adjektiv ikke karakteristisk, typisk ...
  • bunnslam

    substantiv slam i bunnen av et vann, jf. grums, grumsete væske i bunnen av en beholder ...
  • krangle

    verb diskutere iltert, uvennskapelig, gjøre vanskeligheter (med noe) ikke virke som forventet (til tross for gjentatte forsøk o.l.) ...
  • krangleri

    substantiv det å krangle ...
  • kranglevoren

    adjektiv som er tilbøyelig til å krangle, som søker å få i stand krangel, skape vanskeligheter ...
  • enkom

    adverb bare for den ene tings skyld, ...
  • egle

    verb prøve å få i stand krangel eller slagsmål (med noen) ved erting ...
  • skraphaug

    substantiv haug, dynge av bortslengt skrap og skrammel, gammelt, skrøpelig fremkomstmiddel ...
  • selvfølgelig

    adjektiv som følger av seg selv, selvsagtsom faller av seg selv, som en helt naturlig ting ...
  • splitte

    verb kløve, dele i biter, grupper og spre, skille, fjerne fra hverandre, dele, spre (sin oppmerksomhet, arbeidskraft e.l.), være, kjenne seg dratt (i to eller flere retnin...
  • tørr

    adjektiv som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet, som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, ...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt