Det Norske Akademis Ordbok

krangleri

krangleri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; krangleriet, kranglerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krangleriet
ubestemt form flertall
kranglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kraŋləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krangle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
det å krangle
; krangel
; konflikt
SITATER
  • Welhaven … ligger i kranglerier med den store forlægger Tønsberg
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 127)
  • kranglerier med overformynderiet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 265 1879)
  • kranglerierne mellem kirkefyrsten og flotherren
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 276)
  • naa, litt krangleri var det paa Bergstaen i helgen
     (Johan Falkberget Urtidsnat 16 1909)