Det Norske Akademis Ordbok

egle

egle 
verb
BØYNINGeglet, eglet, egling
UTTALE[e`glə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens beslektet med agg
BETYDNING OG BRUK
prøve å få i stand krangel eller slagsmål (med noen) ved erting
; yppe
SITATER
  • handelsbetjenten [vedble] at ægle
     (Jonas Lie Gaa paa! 77 1882)
  • han stod og ægled sig selv sint
     (Hans Aanrud Fortællinger I 125 1923)
  • han sa det for å egle og erte
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
UTTRYKK
egle opp
1 
få (andre) til å komme i krangel, konflikt
; erte
; hisse
  • de eglet hverandre opp
  • demonstranter som egler opp til bråk
2 
fremprovosere
  • [kultur]redaksjonen har ringt meg for å egle opp et eller annet
     (forfatterbloggen 22.10.2007)
egle seg inn på noen
trenge seg inn på noen for å krangle eller for å oppnå noe