Det Norske Akademis Ordbok

selvfølgelig

selvfølgelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLselvfølgelig
nøytrum
selvfølgelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[selfø´lg(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av selvfølge med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som følger av seg selv
; som ikke trenger å påpekes eller begrunnes nærmere
SITATER
  • at den nuværende direktions formand gjenvælges, er vel en selvfølgelig sag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 280)
  • det var ikke antydning til utålmodighet eller noen anklagende holdning. Det var en selvfølgelig hjelp fra det ene mennesket til det andre
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • de sier at det er utrolig mye mer slitsomt med to [barn] enn ett, uten å skjønne hvor selvfølgelig det høres ut
     (Marie Aubert Voksne mennesker 41 2019)
som adverb
; naturligvis
EKSEMPLER
  • du kan selvfølgelig komme på festen, du også
  • de begynte selvfølgelig å krangle, som vanlig
SITATER
  • Engstrand: «Er det ikke ret og rigtigt af en mand, at han oprejser den faldende?» – Pastor Manders: «Jo, selvfølgelig»
     (Henrik Ibsen Gengangere 92 1881)
  • [katten] forsøker å pirke opp vinduet med poten, noe som selvfølgelig ikke går
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2.1 
som faller av seg selv, som en helt naturlig ting
SITATER
  • rolig og saa uendelig selvfølgelig befalte han at saan og saan skulde det være
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 108)
  • hans vindende væsen var ikke tillært, men faldt selvfølgeligt for ham
     (Thomas Krag Ada Wilde 155 1896)