Det Norske Akademis Ordbok

konstituerer

11 treff

  • individuasjonsprinsipp

    substantiv prinsipp (egenskaper, kriterier) som konstituerer et individ (i motsetning til det som konstituerer den art individet hører til) ...
  • selvkonstituerende

    adjektiv som konstituerer seg selv ...
  • konstituere

    verb ansette midlertidig, tre sammen, hvor forening, organisasjon blir stiftet og lover vedtatt eller hvor styre møtes og fordeler vervene, utgjøre (det vesentlige eller g...
  • virkelighetsfjernhet

    substantiv det å være virkelighetsfjern ...
  • regulativ

    adjektiv regulerende, som ikke konstituerer en positiv erkjennelse, men leder til den som arbeidshypotese ...
  • kontraktforhold

    substantiv forhold (mellom personer) som hviler på kontrakt ...
  • følelsesside

    substantiv følelsesmessig aspekt ved noe eller noen til forskjell fra forstandsside ...
  • subtilitet

    substantiv det å være subtil, det å være subtil, kompleks eller spissfindig tanke eller ytring ...
  • diftong

    substantiv forbindelse av to vokaler (eller en vokal og en halvvokal) i samme stavelse ...
  • bløthet

    substantiv det å være bløt, det å være bløt, det å være bløt (stemt), det å være bløt ...
  • konsonant

    substantiv språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene ikke får slippe fritt ut gjennom munnen til forskjell fra vokal ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt