Det Norske Akademis Ordbok

subtilitet

subtilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; subtiliteten, subtiliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subtiliteten
ubestemt form flertall
subtiliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subtilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Subtilität eller fransk subtilité, fra latin subtilitas (genitiv subtilitatis), avledet av subtilis, se subtil; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være subtil
; kompleksitet
SITATER
  • en vidtdreven subtilitet i sammensætningen konstituerer for [Conan Doyle] det aandelige
     (Nils Kjær Siste epistler 128 1924)
  • hans tankeverden [hadde] gradvis … mistet sin subtilitet, blitt ureflektert, nærmest primitiv
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2 
det å være subtil
; spissfindighet
3 
kompleks eller spissfindig tanke eller ytring
SITATER
  • Leibnitz’s filosofi forekom [Holberg] altfor fuld af subtiliteter
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie I 275 1896)
  • det [var] ikke rom for subtiliteter
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)