konstituere
verb
MODERAT BOKMÅLkonstituerte, konstituert, konstituering 
preteritum
konstituerte
perfektum partisipp
konstituert
verbalsubstantiv
konstituering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstitue:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin constituere '(opp)stille, fastsette'
BETYDNING OG BRUK
1
administrasjon
ansette midlertidig
EKSEMPLER
-
konstitueres i stillingen på fem år
-
konstituert sorenskriver| forkortet kst.
SITATER
-
konstituert som postaapner og stationsholder(A-magasinet 01.12.1927/4)
-
den konstituerte byskriver Agri
-
siden fortsatte hun som konstituert statsråd i nesten tre år(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2
refleksivt
konstituere seg
tre sammen
; organisere seg
EKSEMPEL
-
nestleder og sekretær velges ikke på årsmøtet; styret konstituerer seg selv
SITAT
-
jeg foreslaar at vi konstituerer os som freds- og voldgiftskomité
3
i adjektivisk presens partisipp
konstituerende
hvor forening, organisasjon blir stiftet og lover vedtatt
eller hvor styre møtes og fordeler vervene
EKSEMPEL
-
en konstituerende forsamling ble sammenkalt
SITAT
-
Romsdal Sølvrevavlslags styre holdt konstituerende møte tirsdag(Romsdalsposten 1930/157/2/1)
4
utgjøre (det vesentlige eller grunnleggende)
EKSEMPEL
-
hva er det som konstituerer en personlighet?
SITATER
-
det er … i kraft av sitt innhold av generisk godhet at en handling så å si konstitueres som en menneskelig, moralsk relevant handling
-
det er [Molières karakterer] virkelighetsfjernhet som konstituerer deres nærhet
-
skøytesporten hadde vært et konstituerende element i det å vokse opp som norsk borger(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)