Det Norske Akademis Ordbok

"indre organer"

20 treff

  • dypkirurgi

    substantiv kirurgi som har med dyptliggende, indre organer å gjøre ...
  • fiberskop

    substantiv bøyelig instrument av fiberkabel brukt ved undersøkelse av hulrom og indre organer (fellesbetegnelse for bøyelige endoskoper og boroskoper) ...
  • hyperemi

    substantiv økt tilførsel av blod til et sted i kroppen ...
  • magnettomografi

    substantiv billedfremstilling av kroppens indre organer ved hjelp av magnettomograf (apparat for billeddiagnostikk ved hjelp av magnetisk resonans) ...
  • bukfett

    substantiv fett som ligger inne i buken rundt indre organer og ikke like under huden ...
  • vagusnerve

    substantiv innvollsnerve ...
  • bergamasco

    substantiv gjeterhund i en italiensk rase med lang pels som danner kraftige snorer ...
  • workout

    substantiv (form for) gymnastikk som fremmer bevegelighet, kondisjon og styrke (og utføres til musikk) ...
  • kontrastmiddel

    substantiv stoff (løsning, kjemisk forbindelse) som føres inn i kroppen for å gjøre røntgenbilder tydeligere jf. kontrast ...
  • samfunnsplikt

    substantiv plikt som følger med det å være borger i, medlem av et samfunn ...
  • skjelettere

    verb fjerne de bløte delene (muskler, hud, indre organer) fra en organisme slik at bare skjelettet er igjen ...
  • kollisjonsdukke

    substantiv dukke i menneskestørrelse som brukes for å måle passasjerskader under kollisjonstest ...
  • blodsmak

    substantiv smak av blod, smak av blod som kommer i munnen fra indre organer ...
  • MR

    substantiv fysisk fenomen som ligger til grunn for magnettomografi, jf. magnetisk resonans, magnettomografi ...
  • radiologisk

    adjektiv som gjelder eller involverer røntgenstråling og/eller radioaktiv stråling, som skjer ved hjelp av røntgenstråling eller (analyse av) radioaktiv str&ar...
  • organ

    substantiv del av en levende organisme med en bestemt funksjon, jf. fordøyelsesorgan, kjønnsorgan, taleorgan, åndedrettsorgan, institusjon (i et samfunn) som har en bestemt ...
  • sammenheng

    substantiv det at to eller flere legemer henger sammen, danner en (fast, uoppløselig) enhet, innbyrdes forbindelse, enhet, samhold e.l. det at noe henger (logisk) sammen, en helhet i forh...
  • tett

    adjektiv som har sine enkelte bestanddeler nær sammen, slik at det bare så vidt er åpninger mellom dem, som er uten hull eller sprekk(er), ikke slipper ut innholdet, ikke sl...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt