Det Norske Akademis Ordbok

skjelettere

skjelettere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjeletterte, skjelettert, skjelettering
preteritum
skjeletterte
perfektum partisipp
skjelettert
verbalsubstantiv
skjelettering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃelete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk skelettieren, til skjelett
BETYDNING OG BRUK
fjerne de bløte delene (muskler, hud, indre organer) fra en organisme slik at bare skjelettet er igjen
SITATER
  • [han gikk] i gang med at flaa og skelettere den skudte okse
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 68 1903)
  • vi fant et lik som var fullstendig skjelettert. Personen hadde vært død i 15 måneder
     (forskning.no 15.06.2011)