halter

halte

verb gå med ujevne steg, med overvekt på den ene foten (især på grunn av smerte, skade, eller fordi det ene benet er lengre enn det andre), lyde, fremstå med...

haltefanden

substantiv ...

haltskodd

adjektiv som er skodd galt og dermed halter ...

pink

substantiv person som halter jf. sammensetningen haltepink ...

nødrim

substantiv ord man velger i et dikt for rimets skyld ...

verskunst

substantiv (den) kunst å skrive vers, litterære frembringelser på vers, i versform jf. kunst ...

spalte

substantiv kløft, avlang, smal åpning (særlig inn til hulrom) i menneske- eller dyrekropp, lignende åpning hos plante vertikalt felt av avis-, blad- eller bokside, liten...

volde

verb råde over, eie (grunn), fremkalle, bli årsak til (noe ubehagelig, sørgelig e.l.)fremkalle, bli årsak til noe behagelig, gledelig ...

skritt

substantiv det å sette den ene foten foran den andre, (viktig, avgjørende) handling som (særlig innledende eller avsluttende) ledd i virksomhet, tiltak, utvikling e.l., flyt...

gi

verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...

gå

verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...