Det Norske Akademis Ordbok

spalte

Likt stavede oppslagsord
spalte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspaltet, spaltet, spalting, spaltning
preteritum
spaltet
perfektum partisipp
spaltet
verbalsubstantiv
spalting, spaltning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk spalten; beslektet med spjeld
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dele i to (på langs, lagvis)
; kløve
1.1 
overført, også refleksivt
 skille seg
; forgrene seg
1.2 
sjelden
 bringe bort fra hverandre
; skille
2 
overført, om personlighet, sinn e.l.
 dele opp i (to) adskilte deler
; splitte
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 splittet
2.2 
refleksivt
 splitte seg
; dele seg
3 
kjemi, om kjemisk forbindelse
 oppløse
; dissosiere
3.1 
refleksivt
 sjelden
 løse seg opp (i sine kjemiske bestanddeler)
1 
dele i to (på langs, lagvis)
; kløve
EKSEMPEL
  • spalte skifer
SITATER
  • noe … hadde brukket nesen over til høyre [og] spaltet overleppen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 17 1972)
  • når skinnet … blir spaltet i to lag, kalles innsidedelen for kjøttspalt
     (Olav Røer Bokbinderboka 433 1998)
1.1 
overført, også refleksivt
 skille seg
; forgrene seg
SITATER
  • veiene spaltes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 12)
  • nu retter sig min higen mod et spaltet maal
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 267)
  • tankene begynte å spalte seg og fortsette i hver sin retning
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
1.2 
sjelden
 bringe bort fra hverandre
; skille
SITAT
  • hun spalter lårene og ruller forretningsmessig med hoftene
     (Axel Jensen Ikaros 53 1957)
2 
overført, om personlighet, sinn e.l.
 dele opp i (to) adskilte deler
; splitte
SITATER
  • mit væsen er spaltet i to og min vilje splidagtig med sig selv
     (Arne Garborg Trætte Mænd 106 1891)
  • hans byophold hadde spaltet ham og gjort ham finere end de andre
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 15 1917)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
spaltet
 splittet
EKSEMPLER
  • en spaltet personlighet
  • et spaltet sinn
SITATER
2.2 
refleksivt
 
spalte seg
 splitte seg
; dele seg
SITAT
  • konsul Garmans natur havde ligesom spaltet sig i disse to sønner
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 18 1882)
3 
kjemi, om kjemisk forbindelse
 oppløse
; dissosiere
 | jf. dekomponere
SITATER
  • ved normal fordøielse spaltes rørsukker hurtig i druesukker og fruktsukker
     (Tidens Tegn 1930/156/7/5)
  • spalte elektrokjemisk et stoff mot en vannoverflate, mot luft såvel som mot en metallelektrode
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 89 1943)
UTTRYKK
spalte av
utskille
; avsette
 | jf. avspalte
  • spalte av vann
3.1 
refleksivt
 
spalte seg
 sjelden
 løse seg opp (i sine kjemiske bestanddeler)