Det Norske Akademis Ordbok

grunnmuren

17 treff

  • grunnmurspapp

    substantiv tykk asfaltpapp som legges på grunnmuren for å hindre fuktighet i treverket (bindingsverk, tømmer) ...
  • mursvill

    substantiv horisontal bjelke på grunnmuren i vegg av bindingsverk til forskjell fra toppsvill ...
  • tomtestein

    substantiv stein anbrakt på tomt som grunnlag for bygning ...
  • hustomt

    substantiv tomt som danner (har dannet, skal danne) grunnflate for et hus (begrenset av grunnmuren), jf. hustuft, tomt for boliger, med boliger på til forskjell fra opplagstomt; jf. villa...
  • aur

    substantiv (oftest brunfarget) blanding av sand, grus og stein, fast grusgrunn under øverste jordlag ...
  • sardonyks

    substantiv smykkesten som består av mineralet kalsedon, med parallelle bånd i brunt og hvitt, bl.a. brukt til kameer ...
  • sysselsettingsarbeid

    substantiv arbeid utført med offentlig finansiering som et tiltak for å få personer i arbeid ...
  • leirmasse

    substantiv masse av leire jf. grusmasse ...
  • arbeidsoppgave

    substantiv gjøremål, oppgave, spørsmål til teksten i en lærebok ...
  • kongslys

    substantiv plante i slekten kongslys, jf. filtkongslys, mørkkongslys, slekt i brunrotfamilien av planter med stiv, mangebladet stengel og blomster i knipper langs stengelen eller i en ak...
  • geitrams

    substantiv flerårig plante i mjølkefamilien med tettbladet stengel og store, rosa blomster vitenskapelig navn Chamerion angustifolium ...
  • bunnsvill

    substantiv horisontal bjelke som befinner seg i eller utgjør bunn i konstruksjon, f.eks. mursvill i bindingsverk, fundament ...
  • kledning

    substantiv det å kles, mest i sammensetninger og avledninger som bekledning, bordkledning, påkledning, drakt, jf. sammensetninger som purpurkledning, dekkende ytre lag av papp, bor...
  • grunnvoll

    substantiv fast (bygget) grunnlag (for et byggverk), ...
  • svekke

    verb virke nedsettende, forringende på (kraft, helse, evne), gjøre mindre solid, motstandsdyktig, holdbar, forringe i verdi eller kvalitet, gjøre (mer) vaklende elle...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt