Det Norske Akademis Ordbok

grunnvoll

grunnvoll 
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt grundvǫllr; jf. voll
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig bibelspråk
 fast (bygget) grunnlag (for et byggverk)
SITATER
  • [han som gjør etter Herrens ord] er lik et menneske som skulde bygge et hus … og la grunnvollen på fjell
     (Luk 6,48; 2011: grunnmuren)
  • fjellenes grunnvoller ristet
     (Sal 18,8)
  • både Jesus og Paulus henter bilder fra sin tids byggevirksomhet, med grunnvoll, byggverk og materialvalg
     (Agderposten 30.06.2015/26)
2 
overført
EKSEMPEL
  • samfunnet ble rystet i sine grunnvoller
SITATER
  • den solide grundvold, kan jeg tænke er sagtens mønt, mirakelmidlet mønt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 144 1873)
  • hulhed og råddenskab, om jeg så må sige. Ingen moralsk grundvold under fødderne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 10 1877)
  • ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus
     (1 Kor 3,11)
  • det er en livstilbedende grunnvoll over morens brev
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 314 1997)
  • ryste grunnvollen i gamle tankebaner og skape nye intellektuelle univers
     (Elsbeth Wessel Wien 9 1999)