Det Norske Akademis Ordbok

fremholder

12 treff

  • skyttergravsretorikk

    substantiv retorikk hvor man innbitt (og snevert) fremholder egne etablerte standpunkter uten å lytte fordomsfritt til meningsmotstandere ...
  • monofysittisme

    substantiv kristologisk lære som fremholder at den inkarnerte Kristus kun finnes i én (guddommelig) natur (i motsetning til konsilet i Kalkedon i 451, som fastslår at Kristus ...
  • koeksistens

    substantiv sameksistens ...
  • trader

    substantiv børshandler, handler på aksje- eller råvaremarked ...
  • fremholde

    verb (stadig) fremheve, beholde ...
  • evangelikal

    adjektiv som gjelder evangeliene, som fremholder Bibelens autoritet, protestantisk til forskjell fra katolsk ...
  • unikhet

    substantiv det å være unik, den eller det eneste (i sitt slag), egenart ...
  • filioque

    substantiv teologisk formel i, tilføyelse til trosbekjennelsen (og kilde til teologiske stridigheter og kirkens første store skisma) som fremholder at Den hellige ånd er utg&...
  • europeer

    substantiv person fra Europa, innbygger av Europa (utenom Norge), person som i sin tankegang er preget av (vest)europeisk kultur og av et friere livssyn, jf. kosmopolitt, person som er tilhen...
  • ontologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for ontologi, læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere, som gjelder én eller flere ontologier,...
  • niding

    substantiv person som har gjort seg skyldig i skammelige gjerninger ...
  • le

    verb (spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt