filioque
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[filiå`k:və]
ETYMOLOGI
fra latin Filioque 'og fra Sønnen'; ordet ble i den
vestlige kirke føyd til den nikenske trosbekjennelsen på 400- og 500-tallet,
hvor det i utgangspunktet het at Den hellige ånd kun er utgått fra
Faderen og ikke (eller kun underforstått) fra Sønnen, men østkirken
aksepterte ikke vestkirkens tillegg, noe som senere førte til endelig
skisma i 1054
BETYDNING OG BRUK
teologi, kirkehistorie
teologisk formel i, tilføyelse til trosbekjennelsen (og
kilde til teologiske stridigheter og kirkens første store skisma)
som fremholder at Den hellige ånd er utgått både fra Faderen og Sønnen
(og ikke Faderen alene)
SITATER
-
den vestlige kirke inkluderer «filioque» der den østlige kirke insisterer på en eldre form uten dette tillegg(NTBtekst 05.11.1987)
-
filioque er stridens kjerne(Aftenposten 16.03.2009/12)