unikhet
substantiv
BØYNINGen; unikheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unikheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være unik, den eller
det eneste (i sitt slag)
EKSEMPEL
-
psykologien på 1900-tallet fremholder individets unikhet, rett og behov
SITATER
-
[produksjon av] ti eller hundre identiske versjoner av samme verk [virker til] å bryte ned «kunstverkets» kommersielle prestisje bygget på dets unikhet(Arbeiderbladet 26.03.1969/8/5 Inger Sitter)
-
i Ballangen produseres dolomitt hvor ressursenes unikhet er knyttet til hvithet og magnesiuminnhold(Trønder-Avisa 14.04.2020/17)