Det Norske Akademis Ordbok

fordrevet

14 treff

  • hitfordrevet

    adjektiv som er fordrevet hit ...
  • sefard

    substantiv person som stammer fra den jødiske befolkningen som ble fordrevet fra Spania og Portugal i 1490-årene til forskjell fra askenas ...
  • likegladhet

    substantiv det å være likeglad ...
  • rabulisme

    substantiv oppvigleri ...
  • indoeuropeer

    substantiv person som tilhører de folkegruppene man antar har talt det indoeuropeiske urspråk, person av senere folkeslag som taler indueuropeisk språk person av (blandet) eur...
  • jarledømme

    substantiv en jarls stilling og verdighet, landområde som styres av en jarl jf. fyrstedømme og kongedømme ...
  • selvfortæring

    substantiv det å fortære, ødelegge seg selv, autofagi ...
  • restaurasjon

    substantiv restaurering (av kunstverk, eldre bygning e.l.), gjeninnsettelse på tronen av fordrevet kongehus, tid, periode da et gjeninnsatt kongehus regjerer restaurant ...
  • livsform

    substantiv form for organisk liv, form for livsførsel ...
  • skoggangsmann

    substantiv mann som er dømt til skoggang, mann som lever en (lovløs) tilværelse i villmarken mann som er vant til å ferdes, leve i skog, jf. skogsmann, mann som rydder...
  • fordrive

    verb drive, jage bort, som er drevet bort, forvist (fra et område, land), få (en bestemt tidsperiode) til å gå (ved å beskjeftige seg med noe) utjevne farger ...
  • årvåken

    adjektiv som er tidlig oppe om morgenen, som følger skarpt og vaktsomt med(anspent) oppmerksom, skarpt oppmerksom (for å unngå overrumpling) ...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt