Det Norske Akademis Ordbok

rabulisme

rabulisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rabulismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rabulismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rabuli´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rabulist; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
oppvigleri
; rabulistiske tanker
; rabulistisk adferd
SITATER
  • spøkefullt
     
    vi tilbringer en tredjedel av året på en ensom øy uten tilløp til elektrisitet eller andre rabulismer
     (Johan Borgen Barndommens rike 124 1965)
  • rabulisme er det siste man kan forbinde [Eisenhower] med
     (Arbeiderbladet 1968/140/8/4)
  • mindreverdighetskompleksene ble fordrevet ved rabulisme
  • nå har [læreren] gått for langt i sin hovmodige rabulisme!
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 53 1986)