Det Norske Akademis Ordbok

sefard

sefard 
substantiv
BØYNINGen; sefarden, sefarder
UTTALE[sefa´r-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra et hebraisk stedsnavn; navn på dagens Spania (og Portugal)
BETYDNING OG BRUK
person som stammer fra den jødiske befolkningen som ble fordrevet fra Spania og Portugal i 1490-årene
; spansk eller portugisisk jøde
; jøde som praktiserer den sefardiske formen for jødedom
; vestjøde
 | til forskjell fra askenas