Det Norske Akademis Ordbok

selvfortæring

selvfortæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fortæring; i denne betydningen etter autofagi
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fortære, ødelegge seg selv
SITATER
  • sin egen næring og selvfortæring
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 251)
  • livsviljen fører til lidelse. Selvfortæringen undergraver hans krefter
     (Rolf N. Nettum Konflikt og visjon 100 1970)
  • et særlig poeng ved Åpenbaringens guddommelige «operasjons»-måte består i at Gud langt på vei vender de onde krefter om mot dem selv … Da blir ondt likevel fordrevet med ondt forsåvidt som det fører til det ondes selvfortæring
     (Egil A. Wyller Johannes I 128 1997)
2 
medisin, biologi
 autofagi
SITAT
  • [forskeren får] Kone-prisen for 1991 for sitt banebrytende forskningsarbeid om autofagi (selvfortæring) og proteinnedbrytning
     (Tønsbergs Blad 04.05.1991/29)