Det Norske Akademis Ordbok

dårligst

18 treff

  • bedriftseier

    substantiv fysisk eller juridisk person som eier en bedrift jf. enkeltmannsforetak, aksjeselskap, selskap ...
  • femtestand

    substantiv stand som består av dem som er aller dårligst stilt i samfunnet jf. fjerdestand ...
  • angstfordriver

    substantiv noe som fordriver angst, (liten) porsjon alkoholholdig drikke, især brennevin ...
  • håndverksfag

    substantiv fellesbetegnelse for de ulike håndverkene ...
  • terningkast

    substantiv kast med terning, trinn på en bedømmelsesskala fra 1 (dårligst) til 6 (best) ...
  • fashionista

    substantiv moteskaper, svært motebevisst person ...
  • skolemor

    substantiv (godt voksen) kvinne som underviser barn (på skole eller privat) ...
  • mirakuløs

    adjektiv som har karakter av mirakel, som har et eksepsjonelt eller bemerkelsesverdig preg ...
  • skomaker

    substantiv håndverker som lager og reparerer skotøy, furubukk, saksedyr ...
  • sirkus

    substantiv sirkelformet bane til kappløp, opptog, kampleker o.l., jf. amfiteater, forestilling med akrobater, klovner, dyr o.l., omreisende ensemble av personer og dyr som opptrer i et ...
  • sist

    adverb siste gang, senest tilsvarer sist (adjektiv), ved nærmest foregående leilighet, tilsvarer sist (adjektiv), i minst grad, tilsvarer sist (adjektiv), bakerst, tilsvarer s...
  • verst

    adjektiv mest utilfredsstillende, dårligst (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk dårligst, mest nedsettende, forkastende eller forringende mest ...
  • borger

    substantiv innbygger i by, kommune eller stat (med dertil hørende rettigheter og plikter), medlem av en (bestemt) krets av et samfunn jf. statsborger, borgerplikt, borgerånd, handel...
  • hende

    verb ramme, ramme jf. vederfares, foregåskje, skje, forekomme ...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • klasse

    substantiv gruppe av vesener, ting, begreper med bestemte felles kjennetegn, jf. art, slag, gruppe av mennesker som hører sammen sosialt og (især) økonomisk, jf. stand, arb...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • sist

    adjektiv som hører til, utgjør det som kommer til slutt i en (ensartet) rekke, som utgjør, hører til det seneste avsnittet av noe, som gjelder, hører til avs...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt