Det Norske Akademis Ordbok

"bli stiv"

6 treff

  • stengel

    substantiv del av plante (over roten) som bærer blad og blomster (over jorden) eller er omdannet til lagringsorgan (under jorden), jf. stilk, jordstengel, stengelknoll, noe som minner om ...
  • tilstivne

    verb bli stiv (med fremheving av den resulterende tilstanden), f.eks. hardne, miste bevegelighet, miste evne til forandring ...
  • størkne

    verb bli fast, hard (på grunn av avkjøling eller tørke), bli stiv og ubevegelig, bli stereotyp få til å stivne eller fryse ...
  • stivne

    verb bli stiv, bli stiv bli stiv, ubevegelig (av skrekk eller i hat, hån, forakt), miste liv og bevegelighet, bli stereotyp, mekanisk, rutinemessig, jf. størkne, gjø...
  • stiv

    adjektiv som ikke (eller vanskelig) lar seg bøye, stri, som ikke (eller vanskelig) lar seg bøye eller bevege, ubøyelig, halt stramt hardnet, ufri, plutselig lammet, ubeve...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt