størkne
verb
MODERAT BOKMÅLstørknet, størknet, størkning 
preteritum
størknet
perfektum partisipp
størknet
verbalsubstantiv
størkning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø`rknə]
ETYMOLOGI
enten av norrønt storkna 'størkne, stivne' (jf. nynorsk storkne), eller dansk form størkne, som enten er avledet av styrke; jf. styrke, eller samme ord som eldre dansk og dansk dialekt storkne, som tilsvarer norrønt storkna
BETYDNING OG BRUK
1
om noe flytende eller bløtt
bli fast, hard (på grunn av avkjøling eller tørke)
; stivne
EKSEMPEL
-
størknet blod
SITATER
-
[skroget] var graahvidt af størknet sjøsalt
-
en rørende scene fra Pompeji, nemlig styrknet aske, hvori er aftrykt formerne af et skjønt kvindelig bryst
-
vandet laa som størknet
-
familien ble stanset av en størknet lavastrøm som blokkerte veien(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
-
tallerkner med størknet saus(Karl Ove Knausgård Om våren 51 2016)
-
den søte eimen av nyutsprungne syriner og størknet melk(Victoria Kielland Mine menn 192 2021)
1.1
sjelden
bli stiv og ubevegelig
; lammes
SITATER
-
hun hadde hørt om børn som var født lamme, med størknede sener
-
hun saa ud som et størknet tordenveir, der hun sad
1.2
overført
bli stereotyp
; stivne
SITATER
-
den gamle «idealisme» kom med rette i miskredit – den var bare en størknet, reaktionær glose
-
sosiale maktforhold naturaliseres og størkner(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
muttern … kan få omgivelsene til å størkne(Roy Jacobsen Vidunderbarn 84 2009)
2
litterært eller dialektalt
få til å stivne eller fryse
SITAT
-
det syn som møtte ham her, størknet blodet i ham