Det Norske Akademis Ordbok

størkne

størkne 
verb
BØYNINGstørknet, størknet, størkning
UTTALE[stø`rknə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
enten av norrønt storkna 'størkne, stivne' (jf. nynorsk storkne), eller dansk form størkne, som enten er avledet av styrke; jf. styrke, eller samme ord som eldre dansk og dansk dialekt storkne, som tilsvarer norrønt storkna
BETYDNING OG BRUK
1 
om noe flytende eller bløtt
 bli fast, hard (på grunn av avkjøling eller tørke)
; stivne
; koagulere
EKSEMPEL
  • størknet blod
SITATER
  • [skroget] var graahvidt af størknet sjøsalt
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 136)
  • en rørende scene fra Pompeji, nemlig styrknet aske, hvori er aftrykt formerne af et skjønt kvindelig bryst
     (Edvard Grieg Dagbøker 82)
  • vandet laa som størknet
     (Peter Egge Lænken 156 1908)
  • familien ble stanset av en størknet lavastrøm som blokkerte veien
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • tallerkner med størknet saus
     (Karl Ove Knausgård Om våren 51 2016)
  • den søte eimen av nyutsprungne syriner og størknet melk
     (Victoria Kielland Mine menn 192 2021)
1.1 
sjelden
 bli stiv og ubevegelig
; lammes
SITATER
  • hun hadde hørt om børn som var født lamme, med størknede sener
     (Sigrid Undset Husfrue 13 1921)
  • hun saa ud som et størknet tordenveir, der hun sad
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 47 1919)
1.2 
overført
 bli stereotyp
; stivne
SITATER
  • den gamle «idealisme» kom med rette i miskredit – den var bare en størknet, reaktionær glose
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 240 1920)
  • sosiale maktforhold naturaliseres og størkner
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • muttern … kan få omgivelsene til å størkne
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 84 2009)
2 
litterært eller dialektalt
 få til å stivne eller fryse
SITAT
  • det syn som møtte ham her, størknet blodet i ham
     (Ole Edvart Rølvaag Riket grundlægges 94 1925)